Kunnskapsdepartementet vil gjøre ingeniørutdanningen mer attraktiv, gjøre studentene flinkere på analyser og sikre at de er i stand til å arbeide i utlandet.
Det er målene når regjeringen nå legger fram en ny rammeplan for ingeniørutdanningen: Les forskriften her
– Flere studenter må fullføre ingeniørutdanningen de starter på. Det er et grunnleggende mål for arbeidet til universitetene og høyskolene framover, sier statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland i en pressemelding.
Internasjonal kvalitet
Utdanningen av ingeniører skal være anerkjent nasjonalt og internasjonalt, mener Kunnskapsdepartementet. Ingeniørkandidatene skal også kunne fungere godt når de tar jobber utenlands.
– Den nye utdanningen skal være attraktiv og relevant, sier Aasland.
Forskriften er relativt kortfattet, og legger vekt på en integrert ingeniørutdanning «med helhet og sammenheng mellom fag,
emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige
temaer skal integreres og ses i sammenheng. Utdanningen skal tilrettelegge for og ivareta samspillet mellom etikk, miljø,
teknologi, individ og samfunn.»
Evaluerte i 2008
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) evaluerte ingeniørutdanningen i 2008, og avdekket flere mangler. De belyste situasjonen for kandidatene et halvt år etter fullført utdanning.
Utfordringen var at ingeniørstudentene ikke får nok praksis gjennom utdanningen, og ikke har gode nok ferdigheter.
«Det er registrert mangler når det gjelder studentenes muligheter for å lære praktiske ferdigheter i løpet av utdanningen,»
het det i evalueringen. «De deler av arbeidslivet som ansetter ingeniører, oppfatter generelt at de nyutdannede ingeniørenes
faglige kompetanse er god og relevant, mens det er mangler i deres ingeniørferdigheter.»
Les artikkelen i sin helhet her. Kilde: Teknisk Ukeblad
